Evig Hvile - Bjørn Eidsvåg

Ingenting blir noen gang som før

Før kommer aldri mer igjen

Mørket rår når endog håpet dør

Sorgen er en dyster følgesvenn

Livet er så sårbart og så skjørt

Før det står i blomst kan det være over

Historier om undere har vi hørt

Trassig liv som trosser alle lover

Men ikke denne gangen, ikke nå

Vi så livet reise seg og gå

Gi dem evig hvile, Herre

Hold lyset høyt så de finner veien hjem

Gi dem evig hvile, Herre

Og må evig lys skinne på dem

Det gikk sin vei, men vi så ikke hvor

Det kjempet som besatt før det forsvant

Med fordervelse og sorg i sine spor

Ga selve livet tapt og døden vant

Nå sørger det krumbøyd og forlatt

Det liker ikke å tape noen slag

Det hegner om en glo, et frø, en skatt

Og skal igjen stå rakrygget en dag

Om ikke denne gang, ikke nå

Så skal det atter reise seg og stå

Gi dem evig hvile, Herre

Hold lyset høyt så de finner veien hjem

Gi dem evig hvile, Herre

Og må evig lys skinne på dem

Gi dem evig hvile, Herre

Hold lyset høyt så de finner veien hjem

Gi dem evig hvile, Herre

Og må evig lys skinne på dem