Tommelen på vekta - Cezinando

Alle barn er vakre, men vi er ikke barn lenger, jeg er ikke klar lenger

Jeg ble født i en tvangstrøye, alt for stor, og jeg hadde god tid

Jævla sakte ble den trangere

Noen ganger er moren min store steiner oppi skoen min, yeah

Hvorfor kan’kke jeg óg få litt av deg?

Hvorfor kan’kke jeg óg få si alt det du egentlig vil høre?

Hvorfor kan’kke jeg óg bare like deg?

Uten at det vises så åpenbart at jeg bare trenger nærhet

Natta stjeler alt jeg skulle og ville bli med meg, alt jeg gir til deg

Ringer meg når du er for full, da er jeg for høy til å si til deg

En gang klarte jeg det nesten på terrassen på den festen

Så bare hold meg, for noen andre kan gjøre resten

Ville bare ikke bli glemt av deg

Jeg malte med min bredeste pensel, jeg hadde tommelen på vekta

Noen ganger lurer jeg på om det er meg

Eller om det er du som har tatt på maske eller latt den falle

Alt jeg ikke husker

Alt var sant det kan’kke finnes på

Bare lov å ikke love noe igjen

Alt ble feil, yeah

I mitt speil, så vær så snill hvis du driver med sånt

Be litt for meg

Jeg sa…

Jeg sa, «Det va’kke snilt sagt», hun bare, «Jeg e’kke snill

Og jeg e’kke den jeg tror du vil»

Hvordan vet du så godt hva søylene tåler?

Så mye flammer i øyne så blå

Alt som jeg hadde tenkt ut og avtalt

Lot jeg bli til asfalt, for alt sagt ble svartmalt

Du bare, «Fuck you, Cez», jeg helte mer mot «Fuck alt»

Ingenting er lovet eller verdt alt, hvert fall

Var bare ikke hypp på å bli glemt av deg

Jeg malte med min bredeste pensel, jeg hadde tommelen på vekta

Ingen av oss vet, hvert fall ikke jeg

Hva, hvorfor og hvem vi er, ja

Alt jeg ikke husker

Alt var sant, det kan’kke finnes på

Bare lov å ikke love noe igjen

Alt ble feil, yeah

I mitt speil, så vær så snill hvis du driver med sånt

Be litt for meg