Nordahl Grieg Inger Hagerup - Don Martin, Nosizwe

Nordahl Grieg av Inger Hagerup

Hver natt når horisonten brast for Norges drømmestrender

Så holdt han landet atter fast som med en elskers hender

Hans røde hjerte førte ham igjen til fedrelandet

Og om å lengte visste han kan hende ett og annet

Selv midt i dagens strid og brann stod drømmen alltid åpen

Den ble i kampen for vårt land hans hemmelige våpen

Ungt må det hjerte være som har styrke til å bære

Bestandig dette fedreland, dets skjensel og dets ære

Ungt må det hjerte være som hver dag har hatt den samme

Ukuelige sikre tros bestandig rene flamme

Hvem måler ilden ut i tid?

Så lenge flammer brenner

— vil Norge føle strøket av hans ømme elskerhender

Speil av tiden

Vi tar det videre

Vi må komme oss videre

Inger Hagerup av Don Martin

Hver natt når horisonten brast for håp og kjærlighet

Beskrev hun verdens kamp for livet rått med ærlighet

Hennes ord var mer enn strofer i vinden

En ny tids stemme for kvinner og refleksjoner av minner

For mange var hun lille persille min onkel triller piller

Mot basiller alle de er brillefine

Min favoritt er det om tallene og bokstavene

De synger de sangene i hver bidige barnehage men

Hennes penn var og en ildsint én, hennes tanke

Visker skillelinjene mot sverdet, river gjennom arket

Stikker rett i hjertet hvis det sitter der på riktig side

Gjennom flere tiår gikk hun inn i og grep fatt i tiden

Førtitallets svik og krig og fattigdom og kvinnesak

Mange av de kunne like gjerne hvert skrevet i dag

Jeg gikk meg vill i hennes skogers dikt der fant jeg Finnmark

Og idet så jeg Kurdistan og tidens tann og villskap

Ennå gryr det mot dag, vær utålmodig menneske!

Langsomt blir allting til, men kjapt kan allting revne

Så når de spør er det no slektskap mellom rap og dikt

Det første verset var ingers, andre verset var mitt

Speil av tiden

Vi tar det videre

Vi må komme oss videre

Vi må tørre å gro

Voks med meg

Sammen

Gro

Videre